Kunst og samfunn
El Greco! Geniet i Toledo, en forløper til impresjonismen og ekspresjonismen hvor han var 350 år før! Av Unni Løkken
"Det har ankommet til Roma en ung malerelev av Tituan som etter min bedømmelse er eksepsjonell i malerkunstens utøvelse" (Dette uttalte Guilio Clavio til kardinal Allesandro Fernase 16 november 1570) Den unge maleren het Domenicos Théotocopoulos, kalt El Greco - Grekeren. Han ble født i Candia på på øya Kreta som var under Venesia, og var der ansett som en mester i malerkunsten i 1566.
El Greco levde fra 1541 til 1614.
El Grecos arbeider var preget av tidens tradisjoner med teknikker som å bruke gull i dekor som en del av den bysantinske tradisjon. Hans motiver var religiøse, og bildene skulle være en del av den kollektive religiøse oppdragelse av individet.
Smerten i Hagen. Selve landskapet i Getsemane skriker i smerte,1585-90
Han reiste til Venesia og gikk i lære hos mester Titian. I 1572 bodde han i Roma og ble medlem av ST. Lucas Akademiet. Etter en kort periode tilbake i Venesia reiste han til Spania og ble Spanias nasjonalkunstner El Greko. I 1577 i den tidligere hovedstaden Toledo begynte han å male sine store verk, bl, annet altertavlene i kirken i Santa Domingo el Antiguo, og ble der til sin død. Han brukte beboerne i et sinnsykehospital i Segovia som modeller til et av sine verker kalt "Livskampen" et sterkt verk med utstrålig av menneskenes indre liv, og kamp for tilværelsen.
Den barmhjertige Madonna! 1603-5. Illescas, Hospotal de la Caridad. Ansiktet er jomfruens, malt etter tidens konvensjoner, men kunsnerens penselsstrøk og fargevalg får henne utilsiktet sensuell, og dette ertet de konservative i samfunnet.
El Greco ble sett på som en stor filosof i sin samtid der han skrev verker om diverse kunstarter og arkitektur. Hans skrevne arbeider er stort sett gått tapt, men hans bilder lever, og utstråler en tidsånd med omveltninger i Toledo - Mennesker som individer var begynt å bli synlige i et samfunn styrt av strenge religiøse dogmer. El Grecos kunst ble en balansgang på stram line mellom samtidens krav til konformitet og kunsten som sosial, moralsk og religiøs oppdrager, og en åndelig vekkelse der individets behov og sosial nytenking utfordret det bestående. Kunsten skal stimulere det nyskapende og være uttrykk for krefter vi kan kjenne i oss. Et impresjonistisk uttrykk sier at kunsten er for kunsten selv. Den er trancendental og selvrealiserende i sin fullendte form. Som bevisst kunstretning ble impresjonismen et begrep i midten av 1800-tallet der El Greco ble en god forløper 350 år før tiden.
Utsyn over Toledo malt i 1595. Skyformasjonen på himmelen samstemt med uttrykksfulle bevegelser i landskapet kan gi en assosiasjoner med impresjonismen på 1890tallet. Kunsten er trancendental og oppfyller seg selv.
I 1537 beskrev Alejo Venagas i sin "Agonia del tránsitode la muerta", "Byen Toledo, den sakrale kirke automatisk inviterer en katolikk til å leve gudfyktig, med et stort presteskap som viser romslighet for alle religiøse ordener, og Toledo er det samlende senter for alle Spanias ordener" En kan si det var rom for mangfold innenfor visse grenser som religionen trakk opp for sosial utfoldelse.
Evangelisten Johannes` syner. Bildet er nærmest ekspresjonistisk i sitt uttrykk og appelerer til følelser. Dette ble viderutviklet av Vincent van Gogh og Edvard Munch
Da El Greco ankom Toledo ble han tatt under beskyttelse av erkebiskop Quiroga og biskop Bartelomé Carranza som var overhode for den nyåndelige vekkelsen med drag av mystesisme og lemping på restriksjoner for sosial utfoldelse. Denne folkebevegelsen Carranza representerte rystet det etablerte strenge livsynet i sine grunnvoller - El Greco måtte gjøre det optimale ut av kreativt å takle de lover i kunsten som begrenset hans skaperkraft. Rigide regler fantes for hvordan jomfru Maria og Jesusbarnet skulle males, og El Greco tøyet grensene slik at han akkurat holdt seg innenfor grensene slik at han unngikk å bli stemplet blasfemisk. Gjennom skikkelser som stod rundt madonnaen med barnet kunne han uttrykke sterke forbudte følelser da det ikke var skrevne regler for hvordan disse skulle males så lenge forbudte kroppdeler ikke vistes for utrert. Inkvisisjonen la en klam hand over skapende aktivitet, og der grenser hindret han, greide han å uttrykke stemninger og følelser gjennom det enorme persongalleriet i sine religiøse bilder. Hvert bilde fortalte en allmenmenneskelig historie om lidenskap, fordervelse, håp og livskraft.
Renselsen i Tempelet 1570-5. El Greco brukte bl annet sinnslidende som modeller for sin kunst, og kunsten skaper inntrykk!
Bildene beveget seg utover Bibelens budskap - og den åndelige trancendentale vekkelsen i folket ble møtt med en motreaksjon av det konservative presteskap. El Greco gikk fri, men måtte tåle misbilligelse for sitt fargeglade budskap om menneskelig lidelse og styrke. Han ble ikke anerkjent for sitt store potensiale mens han levde selv om han levde et brukbart liv under beskyttelse av erkebiskopen i Toledo. El Grecos bilder har selv i dag et allmengyldig budskap om menneskets ukuelige livskraft, og det er ikke for ingenting at El Greco regnes som en av Spaias største kunstnere noensinne. En kan si at El Greco var den første impresjonist før impresjonismen var oppfunnet, og i 1580-årene utviklet han og en ekspresjonistisk fargebruk som først ble utviklet i sitt fulle potensiale av ekspresjonistene Vincent van Gogh og vår Edvard Munch. Ingen av dem ble profeter i sin egen samtid. El Grecos beskytter Bartelomé Carranza, eksponent for tidens trancendentale åndelige vekkelse ble offer for inkvisisjonen og mørke motkrefter, og El Greco malte dette bildet: Laocoön omkring 1610-14
Hans samtidige store skribent Hortensio Paraviciano konstaterte oppgitt at, "Framtidige tider vil beundre hans geni- som ingen vil kunne ta etter," og han fikk rett.
Kilder:
David Davies, El Greco
Om kunst i de siste hundre år. Ingeborg Glambeck
2 comments
The blog is cool
Thank you